lørdag 21. september 2013

Romsdalseggen ekstrem - uten tau!

Gjentok suksessen fra i fjor med Romsdalseggen - ekstrem.

Vi startet i Vengedalen der det var sool og varmt. Vi gikk bratt opp renna til Holstind (778 moh), med utsikt til fantastiske fjell:


Etter den bratta, var det på tide med litt mat. 

Så fortsatte vi videre opp mot Blånebba - bratt brattere 

Etter litt leiting, fant vi rampen opp mot Blånebba med klivesekvensen. Denne gangen hadde vi ikke med tau, så det var bare å bite høydeskrekken i seg og gjøre det....

Rimelig fornøyde med oss selv når vi nådde toppen på Blånebba (1320 moh). Dette er høyeste punktet på Eggen og det var på tide med litt påfyll igjen. Upåklagelig utsikt får en si!
Og så var det bare sjarmøretappen igjen da. Flott sikt og gange i singlet og shorts :)
Ruta ned fra Blånebba, jeg står der du begynner på "normalruta"

Så ruslet vi bortover, hadde god tid til bilder 

Så var det å begynne opp Mjølvafjellet(1216 moh). Her er det sikret med kjettinger, men er fortsatt luftig... og her er den smaleste delen av Romsdalseggen



Tilbakeblikk mot Blånebba:

Så gikk turen videre over ryggen mot Nesaksla (808 moh). Virkelig flott utsikt! 



Ned Nesaksla testet vi de nye trappene, flott forbedring siden sist. De er ikke ferdige her ennå, og jeg må nok tilbake! 

Dette FANTASTISKE bildet er tatt av Magnus Brandshaug og viser store deler av ruta: 



Tusen takk til Randi Sunde og Magnus Brandshaug for en utrolig flott tur!! Neste år??

Gjuratind 1712 moh

Dette ble årets Fjellfestival-tur.

Først gikk vi opp dalen fra Isfjorden, fint og grønt så tidlig på året.


Etter hvert fikk vi første glimtet av Gjuratinden, slik en ser det fra Molde-sida. Bakgrunnen for navnet, kan være enten at tinden ser ut som en jurtapp/spene eller fra Geiger, som er trollkjerring :)


Deretter gikk det bratt oppover svaberga. Ser helt umulig ut nedenfra, men som raumaværinger sier; fjellet legg seg ;)


Så kommer vi opp på snøbreen og får vi se fjellet fra en annen vinkel


Nydelig utsikt ned mot Vike herfra!

Så går vi opp snørampen og kommer opp på første ryggen. Her er det på med klatresele og hjelm!



Og så begynner vi på klivinga oppover Gjuratinden


Klivinga går over til klatring som pågår over ca to taulengder. Bildet er av siste partiet før toppen.


Jeg var først opp av turdeltagerene..... og selvfølgelig; TÅKE!


Og så det morsomste til slutt; en 60 meter rapell!! Det var noe komplisert pga skikkelig vind - men KJEMPEARTIG!! Her står jeg nede og tar bilde opp. 

Vel nede på ryggen igjen var det tid for en matpause før vi begynte på den lange turen ned igjen :)

Uteklatrekurs!

I år begynte jeg topptursesongen med et kurs - "fra inne til ute". Der dro vi til Julsundet sammen med to instruktører fra DNT. Vi trente på knausen under selve fjellet - der er det bolta ruter. Vi lærte hvordan klatre på led ute og å lage en standplass samt å rapellere.


Det kom reportasje i Romsdals Budstikke fra dette klatrekurset:

http://www.rbnett.no/Aktiv/article7610207.ece

Jeg er veldig glad for at jeg tok dette klatrekurset - for jeg har fått en helt ny glede av toppturlivet i år. Jeg føler mer mestring og synes ikke at høydene plager meg så mye som før :)

mandag 24. juni 2013

En kvervulants dagbok

Jeg må vel innrømme å være over gjennomsnittet interessert i fjell. Jeg har alltid likt å se på fjellene, først fordi de var vakre og senere fordi jeg lurte på hvordan en kom seg opp dit!

Fjellene har stått der i tusenvis av år og vil stå der i tusenvis av år til. Upåvirket av oss mennesker, kun påvirket av naturkrefter som vann og vind. Vakre, ville og lokkende.

Jeg har de siste årene brukt en del tid på å finne veien opp på disse vakre fjellene. Jeg går i andres fotspor; følger guidebøker og veibeskrivelser. Det blir noe annet med førstebestigere, f eks Carl Hall, William Slingsby og Arne Randers Heen. Disse gjorde den fantastiske bragd å være først ute oppe på disse fjellene, med utstyr som ikke kan måle seg med det vi har i dag; spikerstøvler, hjemmemekket tau og vadmelsbukser. DET står det respekt av! Det kan du virkelig kalle å bestige! Hvis jeg deltar på en tur som Norsk Fjellfestival arrangerer, med fører og det hele; kan det virkelig kalles å bestige et fjell?

Og det har dukket opp et annet uttrykk som er mye i bruk på sosiale media for eksempel; "nå har jeg "tatt" Romsdalshorn". Hvor har du tatt det? Så vidt jeg kan se, står Hornet og kneiser stolt i Rauma kommune ennå, det. Helt uberørt av at du har klatret over kanten....

Vi må gjenfinne den respekten som de gamle førstebestigerene hadde for fjellene. Vi kan ikke "ta" fjellene, de står der like godt. Vi bestiger ikke fjellene; det er allerede gjort.  Vi har "vært på" fjellet. Kanskje vi "går opp" eller "besøker" de? Jeg forstår godt at vi mennesker har behov for å gjøre noe som vises når vi er borte igjen. Du trenger bare å gå bortover Trollstigplatået for å se det; tusenvis av små varder, tett i tett.... men det blir ikke det samme når alle gjør det, blir det vel? Når Arne Randers Heen bygde hytte på mange av fjelltoppene i Rauma, så var det en markering. Tenk om vi alle skulle gjort det? Hatt hver vår hytte oppå fjelltoppen? Men hyttene til Randers Heen varer ikke evig, heller ikke vardene; men det gjør fjellet. Lenge etter at vi er borte, er det her ennå og gjør nye generasjoner av nysjerrige lykkelige.....



Eg lengtar




Eg lengtar mot fjellet i haustklår glans.

Eg dregst imot elvar i våryr dans.

Eg trivst uti skogen når vårnatta vaknar.

Når sommarsol søkk, er det havet eg saknar.

Eg dregst imot fjellet når storstormen bølgjer.

Eg trivst inni skogen når striregnet høljer.

Eg lengtar mot alle kvar gong eg er sliten

for saman med dykk får eg lov vera liten.


av Finn Sandum

søndag 24. mars 2013

Bare for å vise at jeg KAN variere litt da, så kan jeg jo legge ut litt bilder fra skituren i går. Vi gikk opp fra Gujorda, ganske bratt første delen av løypa.


Herlig sol ute, men ganske kaldt!

Gikk gjennom Steinsdalen og ser her første glimt av Kloppafjellet, som markerer inngangen til Kloppadalen.

Deilig å være ferdig med alle oppoverbakkene, og se terrenget flate seg ut.




Endelig oppe!





10 i stil på vei opp og minus 10 på tur ned, på isete ruglete løype - LØYPE INGEN KONTROLL!!
Men flott utsikt er det :)


God påsketur til deg også, med eller uten ski :)

lørdag 29. desember 2012

Romsdalseggen ekstrem!

I sommer meldte jeg meg på en tur med MRT som het "Isfjordtraversen". Jeg trodde at det var en rundtur/dagstur i fjellheimen rundt Kirketaket i Isfjorden.
Men det viste jeg å være en helgetur... sammen med masse ukjente mennesker!

Møtte opp utenfor Kiwi i Grandfjæra og fikk sitte på med Håkon Mork. Ikke ante jeg at jeg satt på med en legende og en beskjeden sådan(da hadde jeg holdt kjeft...)! Vi mista første ferga pga fredagstrafikken, men kom snart nok opp i Holmemsdalen og parkerte biler. Vi gikk av gårde, jeg og sju karer. Trivelig følge, masse gode historier på vei opp der :) Vi gikk da fra Holmemdalen, over Skarven i heldekkende tåke og ned til Turistforeningas hytte Skorgedalsbu. Ikke verst å ha denne utsikten fra vinduet;

Jepp; det er fra venstre Store Venjetind, Karlskråtind og Romsdalshorn!!
Her ble det nydelig bacalao til felles middag med masse gode historier til. Tidlig i seng den kvelden.

Tidlig opp morgenen etter og etter en solid frokost la vi slagplan for dagen. Været var nyydelig denne dagen og det var meldt dårligere dagen etter. Vi bestemte oss raskt om å gå Romsdalseggen denne dagen og Strandafjellet søndag. Vi fikk tilbud om å føres opp Ekstremversjonen av ruta av Håkon og jeg slo til med en gang!!

Vengedalen var et mektig sted å komme til.... jeg ble fylt av en følelse av å komme i en kirke. Dette var et hellig sted. Overalt hvor jeg så, lå det vakre legendariske fjell....


Store Venjetind


Romsdalshorn så nært at jeg nesten kan ta på det....

Trollveggen der jeg var året før...

Og her var da ruta jeg skulle gå i dag: Opp Holstind:


Første etappen gikk helt flott, turleder holdt et utmerket tempo der vi også fikk puste på og nyte den fantastiske utsikten!



Det var relativt luftig til tider og vi gikk langs smale fjellhyller:


og bratte skar:


Det ble til og med litt klatring:



Vi møtte hele veien langs Romsdalseggen bratte skar som viste hvor bratt det egentlig var:


Men jeg kan si med hånda på hjertet at jeg ikke var redd en eneste gang i løpet av turen. Vi hadde verdens tryggeste guide; Håkon Mork!
Til slutt var vi på det høyeste punktet på Romsdalseggen; Blånebba (1320 moh)



Deretter var det bare å vandre langs den spektakulære ruta

Tilbakeblikk når jeg sto på Mjølvafjellet:


Deretter flater turen ut, men med nydelig utsikt til Åndalsnes


Nedturen fra Nesaksla må jeg si ble en gedigen nedtur etter den vakre vandringen vi hadde hatt. Du går gjennom skauen og snubler i røtter..... Jammen bra at dette skal gjøres noe med! Nå skal det sies at jeg gikk meg av stien og kom borti den bratte versjonen, men det var nå en opplevelse det og ;)

Jeg må si at dette var en fantastisk opplevelse som jeg ser tilbake på med stor glede


Det har aldri vært så godt å komme tilbake til hytta og ta en iskald øl etterfulgt av middag! Det var en veldig koselig gjeng å dra på tur med! Søndag våknet vi til regn og tåke, så jeg dro bare hjem. En flott helg med masse inntrykk og koselig selskap :)