Isfjordtraversen!!

Søndag 15. september skrev Åndalsnes og Omegn turlag på sine nettsider at de skulle gå denne turen, som jeg hadde hatt lyst til lenge! Sto opp kl seks, traff halv åtte ferga og møtte opp med de andre rundt kl åtte. Kl halv ni var vi klare for å starte fra parkeringsplassen i sol og fint vær tross grauttåke nedi Isfjorden :)

Vi gikk opp til Loftskarsetra, siste sted å få fylle vann. 

Vi fortsatte bratt oppover mot skaret mellom Skarven og Søre Klauva

Jaggu noen seige motbakker som virkelig kjentes i låra!! Beina kjentes som bly, men ikke så rart når du går 1200 høydemeter kanskje??

Endelig på toppen av Søre Klauva (1356 moh)!!

Fin utsikt ned i Hestebotn

Videre rute mot Klauva:

På grunn av sterk vind, gikk vi ned bak Søre Klauva og tok første matpause. 

Søre Klauva, nedstigningen:

Og så var det å begynne på neste oppstigning: opp Klauva:

 Skal love dere noen melkesyretunge lår i oppoverbakken der....

Endelig oppe på Klauva (1512 moh) - dette er høyeste punktet på Hesteskotraversen.

Videre rute mot Kirketaket: vi går delvis eggen bortover og traverserer baksiden av fjellrekke i høyde med isbreen: 

Det var bratt ned skaret fra Klauva

Bortover eggen:

Traversere over breen:

Så fulgte vi ryggen bortover mot Kirketaket:

Så var det å begynne på oppoverbakken igjen... Mye artig kliving i dette partiet!!

Endelig på toppen av Kirketaket (1439 moh)

Og så var det tusenmetersbakken ned igjen:

Vi gikk via Steinberget

Gruppebilde der vi ser ruta vi gikk:

Tusen takk for en flott tur til Åndalsnes og Omegn Turlag! 

Her er link til tur referat fra deres hjemmesider:

http://turlaget.raumainfo.no/index.php?side=referat&rid=180

Som dere sikkert ser, har jeg tjuvlånt et par bilder fra dette referatet - noen steder hadde jeg nok med å holde meg fast ;)

Romsdalseggen ekstrem - uten tau!

Gjentok suksessen fra i fjor med Romsdalseggen - ekstrem.

Vi startet i Vengedalen der det var sool og varmt. Vi gikk bratt opp renna til Holstind (778 moh), med utsikt til fantastiske fjell:

Etter den bratta, var det på tide med litt mat. 

Så fortsatte vi videre opp mot Blånebba - bratt brattere 

Etter litt leiting, fant vi rampen opp mot Blånebba med klivesekvensen. Denne gangen hadde vi ikke med tau, så det var bare å bite høydeskrekken i seg og gjøre det....

Rimelig fornøyde med oss selv når vi nådde toppen på Blånebba (1320 moh). Dette er høyeste punktet på Eggen og det var på tide med litt påfyll igjen. Upåklagelig utsikt får en si!

Og så var det bare sjarmøretappen igjen da. Flott sikt og gange i singlet og shorts :)

Ruta ned fra Blånebba, jeg står der du begynner på "normalruta"

Så ruslet vi bortover, hadde god tid til bilder 

Så var det å begynne opp Mjølvafjellet(1216 moh). Her er det sikret med kjettinger, men er fortsatt luftig... og her er den smaleste delen av Romsdalseggen

Tilbakeblikk mot Blånebba:

Så gikk turen videre over ryggen mot Nesaksla (808 moh). Virkelig flott utsikt! 

Ned Nesaksla testet vi de nye trappene, flott forbedring siden sist. De er ikke ferdige her ennå, og jeg må nok tilbake! 

Dette FANTASTISKE bildet er tatt av Magnus Brandshaug og viser store deler av ruta: 

Tusen takk til Randi Sunde og Magnus Brandshaug for en utrolig flott tur!! Neste år??

Gjuratind 1712 moh

Dette ble årets Fjellfestival-tur.

Først gikk vi opp dalen fra Isfjorden, fint og grønt så tidlig på året.

Etter hvert fikk vi første glimtet av Gjuratinden, slik en ser det fra Molde-sida. Bakgrunnen for navnet, kan være enten at tinden ser ut som en jurtapp/spene eller fra Geiger, som er trollkjerring :)

Deretter gikk det bratt oppover svaberga. Ser helt umulig ut nedenfra, men som raumaværinger sier; fjellet legg seg ;)

Så kommer vi opp på snøbreen og får vi se fjellet fra en annen vinkel

Nydelig utsikt ned mot Vike herfra!

Så går vi opp snørampen og kommer opp på første ryggen. Her er det på med klatresele og hjelm!

Og så begynner vi på klivinga oppover Gjuratinden

Klivinga går over til klatring som pågår over ca to taulengder. Bildet er av siste partiet før toppen.

Jeg var først opp av turdeltagerene..... og selvfølgelig; TÅKE!

Og så det morsomste til slutt; en 60 meter rapell!! Det var noe komplisert pga skikkelig vind - men KJEMPEARTIG!! Her står jeg nede og tar bilde opp. 

Vel nede på ryggen igjen var det tid for en matpause før vi begynte på den lange turen ned igjen :)

Uteklatrekurs!

I år begynte jeg topptursesongen med et kurs - "fra inne til ute". Der dro vi til Julsundet sammen med to instruktører fra DNT. Vi trente på knausen under selve fjellet - der er det bolta ruter. Vi lærte hvordan klatre på led ute og å lage en standplass samt å rapellere.

Det kom reportasje i Romsdals Budstikke fra dette klatrekurset:

http://www.rbnett.no/Aktiv/article7610207.ece

Jeg er veldig glad for at jeg tok dette klatrekurset - for jeg har fått en helt ny glede av toppturlivet i år. Jeg føler mer mestring og synes ikke at høydene plager meg så mye som før :)

En kvervulants dagbok

Jeg må vel innrømme å være over gjennomsnittet interessert i fjell. Jeg har alltid likt å se på fjellene, først fordi de var vakre og senere fordi jeg lurte på hvordan en kom seg opp dit!

Fjellene har stått der i tusenvis av år og vil stå der i tusenvis av år til. Upåvirket av oss mennesker, kun påvirket av naturkrefter som vann og vind. Vakre, ville og lokkende.

Jeg har de siste årene brukt en del tid på å finne veien opp på disse vakre fjellene. Jeg går i andres fotspor; følger guidebøker og veibeskrivelser. Det blir noe annet med førstebestigere, f eks Carl Hall, William Slingsby og Arne Randers Heen. Disse gjorde den fantastiske bragd å være først ute oppe på disse fjellene, med utstyr som ikke kan måle seg med det vi har i dag; spikerstøvler, hjemmemekket tau og vadmelsbukser. DET står det respekt av! Det kan du virkelig kalle å bestige! Hvis jeg deltar på en tur som Norsk Fjellfestival arrangerer, med fører og det hele; kan det virkelig kalles å bestige et fjell?

Og det har dukket opp et annet uttrykk som er mye i bruk på sosiale media for eksempel; "nå har jeg "tatt" Romsdalshorn". Hvor har du tatt det? Så vidt jeg kan se, står Hornet og kneiser stolt i Rauma kommune ennå, det. Helt uberørt av at du har klatret over kanten....

Vi må gjenfinne den respekten som de gamle førstebestigerene hadde for fjellene. Vi kan ikke "ta" fjellene, de står der like godt. Vi bestiger ikke fjellene; det er allerede gjort.  Vi har "vært på" fjellet. Kanskje vi "går opp" eller "besøker" de? Jeg forstår godt at vi mennesker har behov for å gjøre noe som vises når vi er borte igjen. Du trenger bare å gå bortover Trollstigplatået for å se det; tusenvis av små varder, tett i tett.... men det blir ikke det samme når alle gjør det, blir det vel? Når Arne Randers Heen bygde hytte på mange av fjelltoppene i Rauma, så var det en markering. Tenk om vi alle skulle gjort det? Hatt hver vår hytte oppå fjelltoppen? Men hyttene til Randers Heen varer ikke evig, heller ikke vardene; men det gjør fjellet. Lenge etter at vi er borte, er det her ennå og gjør nye generasjoner av nysjerrige lykkelige.....

Eg lengtar

Eg lengtar mot fjellet i haustklår glans.

Eg dregst imot elvar i våryr dans.

Eg trivst uti skogen når vårnatta vaknar.

Når sommarsol søkk, er det havet eg saknar.

Eg dregst imot fjellet når storstormen bølgjer.

Eg trivst inni skogen når striregnet høljer.

Eg lengtar mot alle kvar gong eg er sliten

for saman med dykk får eg lov vera liten.

av Finn Sandum

Bare for å vise at jeg KAN variere litt da, så kan jeg jo legge ut litt bilder fra skituren i går. Vi gikk opp fra Gujorda, ganske bratt første delen av løypa.

Herlig sol ute, men ganske kaldt!

Gikk gjennom Steinsdalen og ser her første glimt av Kloppafjellet, som markerer inngangen til Kloppadalen.

Deilig å være ferdig med alle oppoverbakkene, og se terrenget flate seg ut.

Endelig oppe!

10 i stil på vei opp og minus 10 på tur ned, på isete ruglete løype - LØYPE INGEN KONTROLL!!
Men flott utsikt er det :)

God påsketur til deg også, med eller uten ski :)